Dette er min mediablogg. Oppgavene fullført i denne bloggen finner du under Nyttige Lenker under tittelen Bloggoppgaveside.


fredag 22. januar 2010

Trykkerevolusjonen endrer samfunnet


Johan Gutenberg oppfant boktrykkekunsten i 1450 årene. Før dette var det allerede utviklet lignende redskaper i for eksempel Kina, men også i andre østlige land. Dersom man skal se på hvorfor Gutenbergs oppfinnelse ble en suksess og ikke de som kom før han, er man nødt til å ta samfunnsmessige forhold i betraktning.
Boktrykkerkunsten ble en revolusjon. Flere like bøker kunne nå trykkes opp og det fikk mange konsekvenser, for ikke å snakke om at teknikken ble utviklet videre.

I Europa på denne tiden var det bare en liten elite i kirken som kunne lese, men det var også noen utenfor kirken som også hadde tilegnet seg lese og skriveferdigheter. Den første boken som ble trykket var Bibelen. I land der det var lesekyndige tok det lengre tid før boktrykkekunsten fikk fotfeste. Muslimene motsatte seg boktrykkekunsten fordi de ville ikke trykke sine religiøse tekster. Det er dette som sies å være årsaken til at det tok så lang tid før boktrykkekunsten kom til østen.
En viktig følge av denne oppfinnelsen var at kunnskap ble tilgjengelig for mange, og man kunne nedtegne kunnskapen og bygge videre på og utvikle den. Det ble etterhvert mulig å legge frem ulike syn på en sak, og kirken blir ikke lenger den eneste som kan tolke Bibelen og den korrekte måten å leve et religiøst liv på. Boktrykkekunsten er også en utløser av reformasjonen og også filosofi og vitenskap som ble utviklet på 1500 - og 1600 - tallet. I motsetning til før utviklet det seg nå alternative oppfatninger. Trykking av bilder var allerede oppfunnet på 1300 - tallet, men på 1500 - tallet gikk man fra tresnitt over til dyptrykk. Bildene stimulerer til folkelig religiøsitet og på 1600 - og 1700 - tallet blir det utviklet politisk satire og dette fører til en politisk bevisstgjørelse.
De viktigste konsekvensene av boktrykkerkunsten er reformasjonen, store politiske omveltninger og vitenskapelig revolusjon. Reformasjonen var ikke minst en stor økonomisk vinningstid for trykkerne. Det første sentrum for trykking av bøker var Venezia, men det ble senere Amsterdam.
Avisens rolle blir etterhvert mer sentral i samfunnet. Årsaken til dette var at den var billig å trykke og den var en viktig del av den økonomiske aktiviteten.
Opplysningstiden fra 1688 - 1789 (fra den engelske revolusjonen til den franske revolusjonen) var også en direkte reaksjon på at boktrykkekunsten hadde etablert seg i Europa. På denne tiden ble det lagt stor vekt på kritikk av det etablerte og trykksaker ble viktige. Det mest kjente verket fra denne tiden er Encyklopedien (1751 - 1775). Den allmenne offentligheten danner seg, og det blir offentlige foraer der enhver kan diskutere politiske saker. Det dreier seg da først og fremst om kafeer der folk samlet seg og diskuterte nyheter og saker som var på dagsorden. Etterhvert dannet idéen om menneskerettighetene seg og også idéer om fri informasjonsutveksling.

Den offentlige mening vokser etterhvert fram. Publikasjoner begynner å drøfte meningene som blir tatt opp i det offentlige rom. Begrepet "Den offentlige mening" oppsto i 1750 i Frankrike og spredte seg videre i Europa.

Videre utover 1700 - tallet ble trykksaker viktigere. Man begynte å ta i bruk flyveblader og plakater for å nå folket. Avisene ble den viktigste måten å skaffe seg informasjon på i de store byene. I Antwerpen i Nedeland i 1605 ble det utgitt en publikasjon som ga ut nyheter om beleiringen av byen. Denne publikasjonen ble etterhvert utgitt ukentlig og er i dag regnet som den første avisen. Gjennom tidene er det innholdet i avisene som har forandret seg mest.
Etter den franske revolusjonen i 1789, var det full ytringsfrihet i Frankrike. Resultatet av dette var at det dukket opp idéer om at folket kunne endre samfunnet hvis de var politisk aktive. Etter det ble trykkefriheten holdt friskt i minne, og man ville ikke gi helt slipp på tanken om den. I løpet av de tre årene etter den franske revolusjonen var trykkefriheten relativt lik det den er i dag, og pressen hadde tilnærmingsvis samme rolle som det den har i dag. Pressens rolle var spesielt viktig på en tid der mennesker hadde rettigheter og hovedoppgavene gikk ut på å: informere, annonsere, kritisere maktapparatet og ikke minst hadde pressen en viss politisk makt.

Kilder: MedieMøter 2 (Sammendrag fra et av bokens kapitler)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar